Metode er viktig for utfallet av terapi, men like viktig er relasjonen og båndet mellom terapeut og pasient. Det som fungerer for noen, fungerer ikke for andre. Fleksibilitet i metode vil derfor være viktigere for å få et vellykket resultat enn å tviholde på en bestemt fremgangsmåte. Jeg har latt meg inspirere av flere terapeuter og teoretikere gjennom årene. Utgangspunktet mitt var en interesse og nysgjerrighet for det psykoanalytiske bidraget fra Sigmund Freud og senere Carl Gustav Jung og hans analytiske psykologi. Jeg har også vært opptatt av eksistensielle og humanistiske bidrag, representert ved bl.a. Carl Rogers, Irvin Yalom og Viktor Frankl, og i senere tid representert ved Leslie Greenberg og hans emosjonsfokuserte terapi (EFT). Jeg har vært sterkt influert av selvpsykologien ved Heinz Kohut og til dels objekt-relasjonsteori og senere relasjonell psykoanalyse. Jeg trekker også veksler på kognitiv metode og adferdsterapi, hvor jeg tenker at dette er hensiktsmessig. Min hovedtilnærming til forståelse og behandling av psykisk lidelse vil jeg imidlertid beskrive som psykodynamisk, og metoden er i tillegg emosjonsfokusert og interpersonlig.